En glemt sønn og en tapt mulighet – Eduard Einstein og psykiatriens mørke kapittel

Alle kjenner navnet Albert Einstein. Geniet. Nobelprisvinneren. Ansiktet til relativitetsteorien. Men har du hørt om hans yngste sønn, Eduard? En følsom, intelligent gutt med kunstnersjel – og en skjebne som dessverre ble formet av en tid der psykisk helse ikke fikk rom til å blomstre.

Eduard, kalt "Tete" i familien (fransk for "petite"), ble født i Zürich i 1910. Han var både smart og kreativ, elsket musikk, skrev dikt, spilte piano, og drømte om å bli psykiater. Han var fascinert av Sigmund Freud og hadde portrettet hans hengende på rommet. Alt lå egentlig til rette for et spennende liv – men det var ikke en enkel tid å være annerledes i.

Da Eduard var 20 år gammel, fikk han diagnosen schizofreni. Det ble starten på et liv fylt av både isolasjon og feilslåtte behandlinger. På den tiden visste man veldig lite om psykisk sykdom. "Behandling" betydde ofte brutale inngrep, og Eduard ble lagt inn på Burghölzli-sykehuset i Zürich, der han blant annet fikk elektrosjokkterapi. Mange mener i dag at disse behandlingene skadet ham mer enn de hjalp.

Men han ble ikke overlatt helt til seg selv. Moren hans, Mileva Marić, prøvde virkelig alt hun kunne for å hjelpe. Hun tok seg av ham så lenge hun levde, og skrev til og med til Carl Jung og ba om hjelp – men fikk aldri svar. Det er rørende å se hvor hardt hun kjempet for sønnen sin, i en tid hvor både psykiatrien og samfunnet hadde lite forståelse for hva han gikk gjennom.

Faren, Albert, var på dette tidspunktet i ferd med å bli en superstjerne innen fysikken. Familien ble splittet – ikke bare på grunn av sykdommen, men også på grunn av den politiske situasjonen i Europa. Med nazismen på fremmarsj måtte Albert flykte til USA i 1933, og han tok aldri med seg Eduard. De to møttes aldri igjen. Han holdt kontakten gjennom brev og sendte penger, men det må ha vært vanskelig for dem begge. Uansett hvor kjent man er – det er fortsatt sønnen din.

Eduard ble værende i Sveits, og tilbrakte nesten hele resten av livet på psykiatrisk institusjon. Han døde i 1965, bare 55 år gammel, etter å ha fått slag. Og med ham forsvant også mange av diktene, tankene og de kreative verkene som aldri fikk rom til å vokse.

Han skrev blant annet diktet "Einsames Ende" – en tittel som betyr "Ensom slutt". Og det sier jo egentlig alt.

Ahn, wie ich einsam sterbe,
Lautlos schwinde [...]
Und wie die Scham / Mir meinen Halt, / Mir alles nahm.

Ensom slutt

Aner dere, hvordan jeg ensom dør,
Forsvinner lydløst
Og ikke engang risser min tilværelse
I barken på et tre.
Det jeg har sådd,
Har vinden blåst bort i intet.
Det jeg demmet opp, har allerede
Bekken skylt vekk.

Aner dere, hvordan jeg ensom dør,
Og hvordan skammen
Tok fra meg mitt feste,
Tok alt jeg hadde.

Historien til Eduard gjør noe med deg. Ikke bare fordi det er trist, men fordi den føles så ekte. Han var ikke bare "Einsteins sønn". Han var et menneske, med følelser, ambisjoner, ideer og håp. Men han levde i en tid hvor det å være annerledes – sensitiv, psykisk syk, kreativ – ofte betydde at man ble gjemt bort.

I dag har vi heldigvis kommet lenger. Psykiatrien er i stadig utvikling, og vi snakker mer åpent om mental helse. Men vi har fortsatt en vei å gå. Fortsatt finnes det stigma. Fortsatt finnes det folk som føler at de mister seg selv i systemet.

Eduards historie er en påminnelse om at vi må se hele mennesket – ikke bare diagnosen. At vi må fortsette å kjempe for mer forståelse, mer medmenneskelighet og bedre behandlinger. Og at det aldri er feil å stille spørsmål ved hvordan vi møter de mest sårbare blant oss.

Hadde han levd i dag, kanskje ting hadde vært annerledes. Kanskje han kunne blitt den psykiateren han drømte om. Kanskje han kunne levd fritt, skrevet mer, elsket mer, blitt sett mer.

Men vi kan i det minste gjøre én ting:

Vi kan huske ham.


Med håp, varme og respekt,
– Alice
💙
For de som aldri ble hørt. For de som fortsatt venter på forståelse.


_______

Vil du lese mer? Kildene til denne teksten inkluderer blant annet Leo Baeck Institute, History Defined, Einstein-website.de og flere personlige beretninger funnet i offentlige arkiver.


Eduard Einstein, Leo Baeck Institute, F 5371.
https://www.lbi.org/griffinger/record/244036

https://einstein-website.de/en/einstein-eduard/

https://allthatsinteresting.com/eduard-einstein

https://timenote.info/en/Eduard-Einstein

https://www.historydefined.net/eduard-einstein/

https://oddfeed.net/eduard-einstein/

https://phalpern.medium.com/mileva-einsteins-desperate-plea-to-carl-jung-help-me-with-my-son-f3d2d01556f9