Jeg har tenkt litt på dette i det siste:
Når jeg trekker tarotkort, føles det ikke som jeg spår fremtiden.
Det føles mer som en samtale. Med meg selv. Med en slags indre stemme.
Som om kortene gir meg nye spørsmål å utforske – og noen ganger svar jeg kanskje allerede visste (innerst inne).

Det minner faktisk litt om å sitte hos en coach eller en psykolog.
Ikke fordi tarot erstatter terapi, men fordi det åpner opp for refleksjon og dypere innsikt.
Jeg har selv vært hos både noen psykologer og coacher, jobbkonsulenter, psykomotorisk fysioterapi, naprapat, etc.
(Jeg har forresten verdens beste naprapat.)


Tarot som et speil

Tarotkort er fulle av symboler, farger og historier.
Når jeg ser på dem, skjer det noe – bildene vekker tanker, følelser og assosiasjoner.
Akkurat som når en psykolog spør: Hva gjør det med deg? Hva legger du merke til nå?

Det er som om tarot gir meg et språk for det jeg kanskje ikke klarte å sette ord på før.
Et speil, rett og slett – men i form av bilder, symboler og små fortellinger.


Likheter mellom tarot og psykologi/coaching

Her er en liste over likheter:

  • Refleksjon og selvinnsikt: Begge hjelper meg å forstå meg selv bedre.
  • Symbolbruk: Tarot bruker bilder, psykologi bruker ofte metaforer og historier.
  • Assosiasjon: Det handler om hva kortene vekker i meg – ikke hva de betyr objektivt.
  • Bevisstgjøring: Mønstre, tankesett og følelser kommer frem i lyset.
  • Åpne spørsmål: Gode tarotlesere (og gode terapeuter) gir ikke alltid svar – men de stiller de rette spørsmålene.


Men det er også forskjeller

Tarot er ikke vitenskap.
Det er intuitivt, kreativt og noen ganger litt magisk.
Men det betyr ikke at det ikke kan ha verdi.
Tvert imot – noen ganger trenger vi nettopp de bildene, symbolene og den frie rammen for å komme nærmere oss selv.


Så hva er tarot for meg?

For meg er tarot en kreativ og trygg måte å utforske tanker og følelser på.
Et slags samtaleverktøy med mitt indre landskap.
Noen ganger treffer det noe sårt. Andre ganger gir det håp.
Og innimellom føles det nesten som om kortene kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv.

Kanskje er det ikke så rart.
Kanskje handler tarot mer om å lytte innover – enn om å forutsi fremtiden.


Hva tenker du? Har du prøvd tarot – og hvordan opplevde du det?

Klemmer fra meg, den tankefulle...